Russer Flua

Bibio Ponomae – «Russeflua» – kan gi et særdeles godt fiske på ettersommeren eller tidlig høst de årene den forekommer. Dette er et av de insektene som virkelig får de store fiskene til å vake. Erfarne fluefiskere er klar over dette og er forberedt. På riktig gode «bibio-år» – når ryktene begynner å gå – kan man oppleve at enkelte forhandlere nærmest er utsolgt for Bibio-fluer. Ikke så rart for dette er noe av det råeste tørrfluefisket man kan oppleve på ettersommeren.

Dette insektet er ganske stort med en relativt tykk kropp som er mellom 10 og 14 mm lang. Den er lett å kjenne igjen på de lange kraftige rødoransje beina. I Skandinavia finnes den stort sett over alt, men er mindre tallrik langs kysten. Det den virkelig foretrekker er fjellbjørkeskog og lyngheier. Du finner den høyt til fjells både i elver og vann – like høyt som du finner ørret.

Russeflua virker til å ha et toppår hvert 3. år og de årene den forekommer så er den i teorien tilgjengelig for fisken i noen uker. Vi sier i teorien, for Russeflua er en elendig flyger og vegrer seg for å fly når det blåser. Man kan derfor få oppsamlinger av enorme antall når noen dager med vind avløses av en vindstille dag. Det kan faktisk bli så mye Russefluer at fisken rett og slett spiser seg mett. Det er også vanlig at fisken blir selektiv på synkende Russefluer fremfor de som fortsatt flyter. Mange har hatt suksess med å konvertere tørrfluene til synkende våtfluer. En enkel måte å få til dette på en allerede impregnert flue, er å gi den en omgang med TMC Sink Gel. Alternativt kan du spytte på flua, gni den inn med jord, mudder eller liknende. Men fra en fluefiskers synspunkt er nok det beste om det er en jevn moderat forekomst av Russefluer på vannet.

Pga. vind og vær kan det være dager hvor du ikke ser en eneste Russeflue selv om det har vært rikelige mengder dagene i forkant. Likevel kan det gi god uttelling å knyte en Bibio Hopper på fortommen. Fisken later til å kjenne igjen insektet og den flytter seg gjerne noen meter om den får øye på den.